Vi er alle pilegrimmer

Den norske artisten Henning Kvitnes synger; "Jeg er bare en pilegrim på denne veien. Og den har alltid vært mitt hjem". Ja, for det å være på vandring gjennom livet er en del av det å være menneske. 

 

For å få en dypere forståelse av ens egen plass i verden, må det lyttes inn mot det ordløse i oss. Det krever øvelse, nok tid og stille rom. Hver enkelt kommer med sine indre opplevelser og symboler på det meningsbærende inn og tar med seg egne formdannelsene ut, men med større forståelse og våkenhet. Slik holdes det indre rommet dynamisk og levende for alle som ønsker en fordypning. På Auskin er det rom for ettertanke alene eller i grupper.

​

Selve ordet pilegrim kommer fra latin og betyr "fremmed". Det kan vi forstå som at ved å være pilegrim, ved å være et våkent menneske på vandring, innebærer det en mulighet til å oppdage noe fremmed og nytt som gir et annet perspektiv. Det kan endre måten vi ser oss selv, verden, troen vår på. Det kan gi en dypere kontakt.

 

Religiøs eller ikke kan nettopp denne kontakten gi en åndelig opplevelse. Og de religiøse symboler vi møter på veien kan tjene oss som viktige metaforer, støtte og forankre oss på reisen. Den ytre veien blir til synkront med den indre. Og de fleste "sjelegranskere" vet at tiden er essensielt. Det er kanskje derfor mange pilegrimmer kalles "langsomme vandrere".

​

Religiøs eller ikke, kan nettopp denne kontakten gi en åndelig opplevelse. Og de symboler vi møter på veien kan tjene oss som viktige metaforer, støtte og forankre oss på reisen. Den ytre veien blir til synkront med den indre. Og de fleste "sjelegranskere" vet at tiden er essensielt. Det er kanskje derfor mange pilegrimer kalles "langsomme vandrere".